Spørsmål og svar i forbindelse med uværet og strømutfallene

Målestasjonen på Namsos lufthavn målte 33,2 sekundmeter, mens målestasjonen i Steinkjer målte 33,8 sekundmeter som høyeste vindkast. Vindstyrkemessig tilsvarer dette orkan, og for strømnettet er det kastene og ikke middelvinden som er utfordringen. Det var derfor ekstremt kraftige vindkast, med vindretning fra vest, som er en sjeldenhet i disse områdene.

I mange av de mest utsatte områdene var det fravær av tele i jordsmonnet. I tillegg var det nye nedbør siste 7 døgn før hendelsen som medførte at jordsmonnet både var opptint og mettet på fuktighet. Da er det lite som holder igjen røttene når det kommer ekstremt kraftige vindkast, og rotvelt over kraftledningene oppstår.

Ja, vi overvåker kontinuerlig værmeldingen, og værmeldingen utvikler seg kontinuerlig. Vi startet forberedelsesaktivitetene dagen før, beredskapsledelsen trådte sammen fredag morgen, og fredag formiddag ble organisasjon og mannskaper satt i beredskap. Dette bidro til at vi var godt forberedt og hadde store mannskaper tilgjengelig da uværet slo til fredag ettermiddag.

Vi varslet også eksterne samarbeidspartnere slik at de var forberedt på at det kunne bli et bistandsbehov.

Tensio er en stor beredskapsorganisasjon og gjennom helga har det vært store mannskaper tilgjengelig, og vi har flyttet mannskaper fra områder som ikke har vært berørt i Sør-Trøndelag til hardt rammede områder i Nord-Trøndelag. I tillegg har vi hatt god hjelp av eksterne samarbeidspartnere. I slike situasjoner er det en enorm mobiliseringsvilje hos Tensios medarbeidere, og hos våre samarbeidspartnere, som i sum har bidratt til at vi gjennom hele perioden har hatt god kapasitet på tilgjengelige mannskaper.

I 2024 ryddet vi 3 000 kilometer med skog. I tillegg kontrollerte vi 75 000 mastepunkt og gjennomførte 38 000 vedlikeholdsoppdrag.

Tensios ryddegater følger bransjestandarder. Men det er en høyst legitim diskusjon, som ofte dukker opp når det har vært større hendelser som den i helga, om ryddegatene er brede nok.

«Tresikre» linjer vil kreve ryddegater som er langt bredere enn det som er bransjestandarden for strømforsyningen i dag. Å legge til grunn en skogrydding som gir helt eller vesentlig mer tresikre linjer vil komme til en stor samfunnsmessig kostnad i form av økte naturinngrep og høyere nettleie. Bakgrunnen for at bransjestandarden er satt slik den er, er at den for de fleste tilfeller er god nok, men for situasjoner som dukker opp bare én gang hvert 10., 15., eller 20. år, så holder det ikke, og da oppstår det så enorme skader som det gjorde i strømnettet denne helga.

Forsyningssikkerheten i Trøndelag og Norge er generelt sett veldig høy, den ligger på over 99,9%. Derfor blir dette et spørsmål om avveining mellom hensyn, og om det er samfunnsaksept for å gjøre tiltak som gir store naturinngrep og medføre store økte kostnader, for å realisere en marginal økning av den samlede forsyningssikkerheten.

Når nettselskapene planlegger og gjennomfører bygging av nytt nett, rydding i kraftgater eller andre aktiviteter, så må vi alltid gjøre en avveining i trekanten forsyningssikkerhet, naturinngrep, og kostnader. Legger vi for mye vekt på forsyningssikkerhet så kan det gå utover naturverdier og kostnader (økt nettleie). Legger vi for mye vekt på å spare (lavere nettleie), så kan det gå utover forsyningssikkerheten. Avveiningen rundt disse hensynene så langt er at det er noen definerte nasjonale standarder for bredden på kraftgater, som Tensio også følger.

Vi prioriterer på bakgrunn av innspill fra Statsforvalteren i Trøndelag, kommunene og nasjonale myndigheter, i tillegg til det vi selv har av kunnskap om kritiske punkter for samfunnets funksjonsevne, liv og helse.

Kommunesentra, eldre-/sykehjem, vannforsyning, nødnett og mobilnett er eksempler på kritiske funksjoner som vi prøver å gi ekstra prioritet i den samlede feilrettingsinnsatsen.

I tillegg prioriterer vi å rette feil som monner mest for å gi flest mulig tilbake strømmen raskest mulig, det vil si at regionalnettsfeil har høy prioritet, deretter distribusjonsnett, og til sist lavspentfeil.

Tensios beredskap er generelt sett veldig god.

Men hendelsene i helga aktualiserer både om Tensios beredskap er god nok, om samfunnets samlede beredskap er god nok, og om den enkeltes beredskap er god nok.

Trøndelag og Norge er værutsatte områder, og i tillegg har nye sikkerhetspolitiske utfordringer kommer til de siste årene. Vi vet alle av erfaring at det i fremtiden helt sikkert vil oppstå situasjoner og hendelser som setter samfunnets funksjonsevne og vår beredskap på prøve. Da må vi i Tensio passe på at vi har vårt beredskapsopplegg i orden, myndighetene på alle nivå det samme, og vi som enkeltpersoner og enkeltaktører må passe på at vi har vår egenberedskap i orden. I tillegg må vi alle passe på at vi er vant til å samhandle med hverandre, at vi klarer å kommunisere godt på tvers av aktører, myndigheter og enkeltpersoner, når slike situasjoner oppstår. Vi er heldige og bor i en del av verden der det meste normalt alltid fungerer, så det går ofte lang tid mellom hver gang vi trenger å tenke over om beredskapene er god nok.

Det store svaret på dette spørsmålet er vel egentlig at beredskapen aldri kan bli god nok, og at vi alle har et ansvar for å bidra til å vurdere og agere på det som er vår del av ansvaret for samfunnets samlede beredskap.

Tensio gjør en grundig evaluering av alle slike større innsatser vi gjennomfører, og i den forbindelse vil vi også gjøre en kritisk vurdering av om vår beredskap var god nok denne gangen.

Alle privatkunder som har vært uten strøm i over 12 timer har krav på kompensasjon.

Kompensasjonen vil automatisk bli utbetalt som fradrag på kundens nettleiefaktura i løpet av 12 uker etter strømbruddet. Satsene for kompensasjon er regulert av nasjonale myndigheter.

Hovedregelen og vår anbefaling er at folk eller enkeltaktører tar direkte kontakt med sitt forsikringsselskap dersom de som følge av situasjonen uten strøm har lidt tap eller skade.